Referent del 4

Del fire starter med at Terje og Jarle sitter på bussen på vei tilbake til Stavanger. Stemningen er dårlig, men de "later som" om alt er bra. Når de kommer hjem, finner de en lapp hvor Sara har skrevet at hun ikke orker mer. Hun vil skilles fra Terje. Jarle velger å flytte sammen med Terje, fordi han mener Terje trenger en som kan passe på han. I de neste dagene er Terje likegyldig til ALT. Jarle får overnatte hos Helge når han vil, og han kan komme hjem sent om kvelden hvis han vil det. Terje sier bare "ja".

Plutselig endrer ting seg. Terje irriterer seg plutselig over at Jarle drar på besøk til Sara (som for øyeblikket bor hos moren sin, Else), noe han ikke har gjort de siste dagene. Ikke nok med dette, men han begynner også å drikke seg full igjen. Da bestemmer Jarle seg for at han heller ikke gidder mer; han flytter til Sara, og han skal ALDRI ha noe mer med faren sin å gjøre. Han går faktisk så langt som å si at han ikke har noen pappa, og i tillegg kaller han seg nå Jarle Klepp og ikke Jarle Orheim.

Deretter kommer vi tilbake til starten, hvor Jarle er voksen og bor i Bergen med Lene. Nå sitter han på flyet på vei til Stavanger i forbindelse med Terje sin begravelse. Sara vil at Jarle skal si noen ord i kirken, men Jarle synes det er vanskelig. Hans forhold til faren var preget av alkohol og mange uhyggelige minner. Likevel sier han at han skal si noen ord.

Når de kommer til kirken går det ikke lange tiden før den er fylt opp. Jarle hadde ikke trodd at det skulle komme så mange mennesker, men det gjør det. Blant alle menneskene som har møtt opp, er Helge og noen av Jarles andre gamle klassevenner. Dette setter Jarle utrolig stor pris på. Han har ikke planlagt eller skrevet ned disse "ordene" han skulle si, men tross dette reiser han seg opp når presten gir han ordet. Der og da skjer det noe med Jarle. Ordene kommer automatisk, og han snakker i vei. Etter hvert føler han at Terje kommer og står ved siden av han, mens han snakker, og han begynner å gråte. Nå kjenner han kjærligheten for faren han ikke hadde kjent på på mange år. Han avslutter det hele med å si "Kompani Orheim".